En gravemaskin som nesten tok med seg en høyspentkabel ble starten på Landmarker. I dag samler selskapet oversikten over hvem som eier infrastruktur i bakken – og har kuttet svartiden på gravemeldinger fra en uke til timer. Jørn Slåtten i Fiberforeningen besøkte Fiberforeningens nye medlem som en del av sin Norge rundt-turné.
Startet med en nesten-ulykke
Gründeren bak Landmarker, Jarle Nyhus, er utdannet maskinfører og rørlegger. I 2022 var han svært nær å grave over en høyspentkabel – med familien hjemme som ventet på at han skulle komme hjem fra jobb.
– Jeg vil ikke at noen andre skal oppleve det. Det er personlig for meg, sier Nyhus.
Selskapet het tidligere Hartec Technology, men byttet navn for å si tydeligere hva de gjør. Ambisjonene er store, og navnet skulle fungere både i Norge og internasjonalt. I dag er Landmarker et team på rundt 15 personer, de fleste med bakgrunn fra entreprenørsiden.
Fra sju dager til tre timer
Landmarker jobber i en smal, men viktig nisje: gravemeldinger og kabelpåvisning. Før en entreprenør setter spaden i jorda, skal alle som eier ledninger i området varsles. Etter ledningsforskriften har ledningseierne fem til sju dager på seg til å svare.
Problemet har vært å vite hvem som skal varsles. Det fantes over 3000 ulike skjemaer på nettet som entreprenørene selv måtte lete seg gjennom. Landmarker har derfor bygget Gravinfo, et nasjonalt register over hvem som eier infrastruktur i hver kommune – enten det er fiber, strøm eller vann.
Registeret startet med rundt 4500 mulige ledningseiere. Ved å ringe og snakke med hver enkelt er listen renset ned til om lag 3360. Landmarker har i dag ledningseiere i 300 norske kommuner, og systemet vokser med rundt 100 nye ledningseiere i måneden.
Grepet som gjør det raskt, er interesseområder. Når ledningseierne legger inn hvor de faktisk har infrastruktur, kan alle andre svare automatisk at de ikke har noe der. Akershus fylkeskommune svarer i dag på sekunder. I den raskeste kommunen er mediantiden for svar nede i tre timer.
For ledningseierne er tjenesten gratis. Entreprenøren betaler rundt hundre kroner for å varsle alle i kommunen. Landmarker tjener i tillegg penger på fysisk påvisning, der infrastruktur lokaliseres med GPS og legges inn i digitale kart.
– Målet er at en entreprenør skal kunne melde graving, sette seg i gravemaskinen og begynne, fordi alle allerede har svart, sier Nyhus.
Gravemaskinen som dokumenterer selv
Mange fiberkabler legges på nytt fordi dokumentasjonen fra første runde mangler eller er feil. Landmarker vil løse det ved å hente data rett fra maskinstyringen i gravemaskinen. Selskapet har koblet seg mot de fem største maskinstyringssystemene i verden.
Da kan as built-dokumentasjonen lages mens jobben gjøres, ikke i etterkant. Fiberselskapet kan følge fremdriften fra kontoret, og grøfta blir dokumentert der den faktisk ligger.
– Som entreprenør gjorde jeg jobben først, og så skulle den dokumenteres. Men utstyret i maskinen kan jo gjøre det. Hvorfor ikke bruke det? sier Nyhus.
Neste steg er en app der den som graver kan ta et bilde med GPS-posisjon av en kabel som ikke ligger der kartet sier. Systemet finner eieren, som da kan rydde opp i sitt eget avvik.
«Et brudd er et brudd»
For Landmarker henger gravevarsling tett sammen med beredskap. Til sjøs gir AIS oversikt over hvor skip og trålere befinner seg, slik at sjøkabler kan beskyttes. På land er det gravemaskinen som er tråleren.
– Om det er en bombe eller en gravemaskin som lager bruddet, så er det et brudd. Den største trusselen mot infrastrukturen i hverdagen er faktisk gravemaskiner, sier Nyhus.
Han peker på at Norge lenge har manglet en samlet oversikt over hvem som eier hva i bakken. I lang tid klarte ikke Landmarker engang å finne riktig kontaktperson for en av hovedfiberkablene som kommer inn fra Sverige. Slike hull er et problem både for den daglige gravingen og i en krisesituasjon.
Landmarker har sagt seg interessert i å bidra inn i Fiberforeningens arbeid med beredskapsøvelser, blant annet med erfaring fra varsling og spørringer mot ledningseiere.
Hvorfor Fiberforeningen?
Landmarker samarbeider allerede tett med Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), og kjenner verdien av nettverk når man skal bygge noe som går på tvers av en hel bransje.
– For oss handler medlemskapet om innsikt og å forstå bransjen bedre. Du får et helt annet innblikk i hva som egentlig foregår når du er med, og du får møte folk. Den koblingen kan ikke erstattes, sier Nyhus.
Selskapet beskriver seg selv som mer operativt enn teoretisk: Bygg løsninger som fungerer for de som gjør jobben ute, test raskt og lær underveis.
Om Norge rundt
Besøket hos Landmarker er en del av Fiberforeningens Norge rundt-turné, der vi besøker alle medlemmene i Fiberforeningen. Målet er å bli bedre kjent med medlemmene, høre hva de jobber med og hva de trenger fra foreningen. Følg turneen på fiberforening.no/aktuelt og LinkedIn.